Det er stort og bredt engasjement for årets TV-aksjon og temaet «Barn, ikke brud» og Plan International Norges innsats mot barneekteskap. Likevel mangler mange kommuner i Agder bøssebærere.

At barn skal få være barn og ikke giftes bort mens de fortsatt er barn, er en selvfølge i Norge, men slik er det ikke over alt i verden. Hvert tredje sekund blir ei jente giftet bort før hun er fylt 18 år. Driverne bak barneekteskap er fattigdom, vold og gamle tradisjoner. Dette er forhold som gjør det krevende å få til en endring som vil gi jentene en bedre framtid.

Barn, ikke brud

Plan International har arbeidet i felten siden 1937 og er representert over hele verden i mer enn 70 land. Der Plan er tilstede jobbes det målrettet for å sikre barn og unges rettigheter og muligheter til skole, utdanning og god helse. Tiltakene rettes direkte mot barn, og primært settes innsatsen inn for jentene. For der barn har det ille – har jenter det verst. Nød, fattigdom og vold fører til at barn mellom 12 og 18 år blir giftet bort. Dette fører til at de blir frarøvet barndommen, skolegang og muligheten til et selvstendig liv – og i tillegg er det et samfunnsproblem fordi det fører til stagnasjon i samfunnsutviklingen der problemet er størst.

TV-aksjoner i 47 år

NRK TV-aksjonen har vært gjennomført hvert år siden 1974 og er blitt en tradisjon i Norge. Aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall frivillige. I fjor satte pandemien og smitteverntiltak en stopper for fysiske møter og besøk av bøssebærere som gikk fra dør til dør. I år tas tradisjonen med årets viktigste søndagstur opp igjen. Alle skal få besøk av en bøssebærer fra TV-aksjonen søndag 24. oktober.

Mangler mange bøssebærere

Men nå ser det likevel ut til at mange ikke får det forventede søndagsbesøket, og hva vil det ha å si for den store innsamlingsaksjonen? Fylkesaksjonsleder Anita Mørland og fylkeskoordinator Øivind Berg er usikre på hvordan dette vil slå ut, men berømmer alle frivillige som legger ned mange dugnadstimer for å holde liv i denne fantastiske tradisjonen. – Vi tror resultatet blir fantastisk godt i år også, sier Berg optimistisk.

Stort engasjement over en bred front

Anita Mørland og Øivind Berg poengterer hvor lett det har vært å få næringslivet, idrettsklubber og menigheter til å stille opp for TV-aksjonen. I tillegg er det en rekke personer som bruker sin posisjon til å spre informasjon om det viktige temaet og oppfordre til felles innsats.

Synlighet på idrettsbanene

ØIF Arendal, Vipers Kristiansand, Grane Håndball Arendal, Jerv og Start – alle birar på sin måte til å skape oppmerksomhet og givervilje.

ØIF Arendal markerer TV-aksjonen på sine kamper – både hjemme og borte, Vipers gjør det samme og har i tillegg en egen ambassadør for TV-aksjonen blant sine spillere i likhet med Grane Håndball hvor kaptein Siri Aaserud er ambassadør og pådriver for at klubben skal gi sitt bidrag til aksjonen.

Innvandrermiljøene er med

TV-aksjonen er et enestående norsk fenomen, og gjennom blant annet Arendal Voksenopplæring og Innvandrerrådet, engasjerer også våre nye landsmenn seg i TV-aksjonen. Representanter fra Det Muslimske Kultursenteret, Innvandrerrådet og miljøer med sterk representasjon fra andre nasjoner og etnisiteter, står sammen om den viktige kampen mot barneekteskap og vold og overgrep mot unge jenter.

Næringslivet bidrar med betydelige midler

Det har vært gjennomført ringedugnader i flere av byene, og da har representanter fra næringslivet ringt sine næringslivskolleger for å spørre om bidrag til TV-aksjonen. En times intens telefonringerunde har ført til flere hundre tusener til TV-aksjonen.

Regjeringen, Fylkeskommunen og kommunene

Tradisjonelt gir Regjeringen, Fylkeskommunen og kommunene sine årvisse bidrag til TV-aksjonen, og alt dette sammen med de personlige giverbidragene resulterer i et innsamlingsbeløp som de siste årene har ligget på svimlende 240 millioner kroner.

Denne artikkelen er skrevet av TV-aksjonens fylkesaksjonskoordinator på Agder, Øivind Berg.