En sterk trang til å arbeide et sted der hun kunne få utfolde kreativt og samtidig løfte Bomuldsfabriken i internasjonal retning, ga Tone inspirasjon til å søke på jobben som foretakets nye leder.

Tone er kunsthistoriker og har bakgrunn som billedkunstner. Hun er utdannet på kunstakademiene i Trondheim og Stockholm og i 19 år jobbet hun på Haugars Kunstmuseum i Tønsberg der hun har hatt stilling som kurator for utstillinger og ledet formidlingen til barn og unge.

– I løpet av min karriere har jeg jobbet mye med tilbudet til barn og unge. Etter det arbeidet jeg som kurator – en som er ansvarlig for å velge ut og forme temautstillinger. Jeg har en sterk interesse for klimaendringer og hvordan kunstnere får disse endringene til å gjenspeiles i kunsten deres. Jeg kan samle sammen en gruppe kunstnere og lage en utstilling med en slik vinkling og som kurator er jeg med på å forme utstillingen. En egen profesjon i museumsverden. Jeg var altså kurator i Tønsberg da jeg søkte stillingen og fikk jobben her, hvor jeg også bor nå.

Et høyt renommé for kunstinteresserte

Tone hadde hørt veldig mye om Bomuldsfabriken og forteller at de fleste kunstnere i Norge kjenner til kunstarenaen. De fleste vil gjerne stille ut her siden det er unike og vakre lokaler.

– Det er høyt renommert sted og følgelig rift om plassene. Størrelsen på lokalet, skjønnheten i rommene og det at de har vært godt driftet har gitt Bomuldsfabriken et godt rykte blant kunstnere og publikum. Lokalene er egnet for å vise kunst av høy kvalitet og da denne stillingen ble ledig ved Bomuldsfabriken fikk jeg veldig lyst til å søke.

Muligheten som lå i å få lov til å legge føringer i en så stor institusjon lokket Tone. – Det var en drømmejobb å få denne jobben. En stor vending i livet og en veldig utfordrende situasjon å være i, sier hun.

Hektisk allerede første dag på jobb

Første dag var veldig interessant og utfordrende for Tone og de andre fire ansatte ved Bomuldsfabriken.

– Det var ikke så veldig mye tid til å sette seg ned å ha møter, siden det snødde mye. Her i gruvene har vi en veldig sentral skulptur «Dyret» av Bård Breivik. Det er en skulptur som er i maskert netting og står ut fra fjellveggen. Den tåler noe snø, men ikke ubegrensede mengder. Så første dag på jobb ble det veldig stor ståhei rundt hva vi skulle gjøre med presenningen som var der. Den hadde tvunnet seg rundt skulpturen og vi måtte bestille lift for å få den av. Den dagen husker jeg gikk til en diskusjon som handlet om hva vi skulle gjøre med snøen og hvordan vi skulle håndtere dette. Det var veldig interessant og ga meg sjansen til å bli kjent med med hvilke utfordringer som kan dukke opp i Kunstarena Torbjørnsbu gruver, uteområde bak Bomuldsfabriken som viser en rekke fast monterte verk – hvor det kan opppstå andre type problemer enn når man kun har et galleri, legger Tone smilende til.

Verket er veldig sentralt og viktig verk av kunstneren. Det har blitt utstilt på Olympiaden i 1994 i Lillehammer Kunstmuseum.

Thorbjørnsgru Gruver

Bomullsfabrikken har over 1000 kvm utstillingsplass – særpreget er særdeles vakre og nydelige utformede rom og en takhøyde på fire meter.

– Stedet er veldig attraktivt for kunstnere da det finnes begrensede muligheter for norske kunstnere til å vise omfattende separatutstillinger i Norge noe som naturligvis henger sammen med at vi venter på åpningen av Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Kunstsiloen. Bomuldsfabriken har noe mer enn utstillingslokaler; Kunstarena Thorbjørnsbu gruver som Harald Solberg realiserte. For like bak Bomuldsfabriken har man en av de største og eldste jerngruvene i Arendal. Det han gjorde var å bygge en gangbro langs dette bruddet og så startet han med å plassere kunstverk i gruvene.

Tone synes dette er interessant, møtet mellom kulturhistorie, Arendalshistorie, industrihistorie og samtidskunst. Bomuldsfabriken planlegger å gjøre gruven mer tilgjengelig for publikum slik at de kan tre inn for å se de voldsomme bruddene i dialog med kunstprosjekter.

– Jeg har også en idé i forhold til gruvene om å utarbeide prosjekter der kunstnere og arkitekter samarbeider om et verk helt fra første utkast. De første to som er invitert inn til et slikt samarbeid er Espen Didrickson – fra Arendal og Espen Surnevik som er en internasjonal kjent arkitekt – de to har i samarbeid utformet Våler Kirke og Surnevik har fått en rekke internasjonale og nasjonale priser for kirken.

I tillegg til gruvene har Bomulsfabriken et galleri i sentrum av Arendal: ARTendal. Vi har tre arenaer; Gruvene, kunsthallen og Artendal.

– I år har vi til sammen 13 ulike utstillinger og prosjekter. Vi skal vise verk av 90 ulike kunstnere i løpet av 2021 – norske og internasjonale.

Den kulturelle skolesekken

Bomuldsfabriken har vanligvis åpent fra tirsdag-søndag. Den har tilbud til barn og unge som får besøke kunstarenaen én gang i året med sin klasse siden de er en del av den kulturelle skolesekken.

– Barna får en omvisning med vår formidler i utstillingen og tilbud om å forme og lage et kunstverk i våre verksteder. Nå former vi et rom i 1.etasje som skal være et galleri der barn og ungdom kan vise sine arbeid, sier Tone som gleder seg til det åpner mer opp. Hun og resten av gjengen har nemlig mange store prosjekter og utstillinger fremover.

Tone mener at Arendal er en veldig fin by og hun er veldig imponert over hva kulturvirksomheten i kommune og fylke har fått til. Det finnes mange tilrettelagte tilbud for ungdom og særlig sårbare grupper i samfunnet som er iverksatt.

– Jeg har jobbet mange år som lærer i Kulturskolen med visuelle kunstfag. Her i Arendal har de samlet hele Kulturskolen i ett bygg samen med øvingslokale for eldre ungdom, som heter Kulturkammeret. Det synes jeg er utrolig god idé – å samle lærere og elevene i én bygning på den måten. Det gir sikkert et veldig interessant miljø.

– Kunstfeltet i et samfunn er viktig

Tone er overbevist om at kulturinstitusjoner i en kommune har veldig stor betydning for tilflytting og rekruttering. Hun har stor tro på at det å sørge for at vi får aktive, utøvende kunstnere til Arendal har veldig mye å si for kommunen og bildet av et samfunn som helhet.

– Derfor har jeg planer om å prøve å få til et samarbeid der man får tilbud om prosjektrom, verksted og atelieret for kunstnere. Da kan de flytte tilbake til kommunen og få et interessant tilbud. De får store arbeidsrom og arbeidsmuligheter som er umulig å finansiere om man for eksempel bor i Oslo. Det er en attraksjon vi kan spille på her i Arendal, for prisforskjellen på boliger og næringsbygg i Oslo og Arendal er jo veldig stor. Det har jeg tro på og tror det er viktig for å bygge opp interessante kunstfaglige miljøer. Man skal ikke glemme at kunstfeltet og kulturfeltet også er næringer i et samfunn. Jeg har på følelsen av at kulturnæringen som en sentral del av reiselivsnæringen får et kvantesprang i årene som kommer.

Hun forteller at det nettopp var en stor undersøkelse som viste at yngre mennesker har blitt mye mer interessert i å oppsøke kulturminner og kulturinstitusjoner i koronatiden.

– Det vitner om at verdien som ligger i formidlingen i kunst og kultur er veldig sentral og oppstår når vi mennesker møter kulturlivet på ulike felt. Vi får reflektert over eksistensielle- og samfunnsmessige spørsmål. Det er et frirom for å tenke selv, oppleve og undre seg over tilværelsen og livet sådan. Det gjør at kunstfeltet er svært viktig i et samfunn

Store planer i 2021

Bomuldsfabriken har mange flotte utstillinger fremover. Forrige uke skulle de egentlig åpne en utstilling av Tore Magne Gundersen som heter «Go on – fear not».

– Tittelen gjenspeiler at vi har levd i en tid med mye frykt og at vi ikke må gi opp. Det har vært en vanskelig tid for mange, spesielt for barn og ungdom – så den reflekterer tiden vi lever i. Den utstillingen er veldig fin og viser fargesterke applikasjoner. Kunstneren jobber med tekstilmatrialer. Han strikker former istedenfor å male, og applikerer med dem. Det har blitt en veldig interessant utstilling.

19 juni blir en stor dag for Bomuldsfabriken for da åpner de en utstilling som viser et 130-talls kunstverk fra verdens største forsknings og ekspedisjonsskip: Rev Ocean. Nina Jensen er leder for dette store forskningsskipet og Kjell Inge Røkke som står bak finansieringen og ideen bak dette skipet. På dette skipet kommer det til å være mellom 40-60 internasjonale forskere på havklima.

– De kommer til å jobbe med å undersøke havet i forhold til forurensing, men også utvikle metoder for fjerning – å hente opp plast fra sjøen. Så det er hav og klimaforskere som skal jobbe på skipet kontinuerlig. Det skal seile rundt hele verden. I det skipet så skal det installeres 140 kunstverk av 63 ulike kunstnere, både samiske, internasjonale og norske samtidskunstnere.

Bomuldsfabriken, i samarbeid med Rev og kurator Åse Camilla Spjelkavik skal de vise kunstverkene før de blir plassert i skipet. Det blir 2.etasjer med installasjoner som senere skal bli fastmontert i skipet. Tone synes det er veldig spennende.

– Det blir den eneste muligheten folk får for å se arbeidene, før de installeres i skipet. Det skal skrives mange tekster til katalogen – så det er en stor utfordring for å få dette ferdig. Selv om vi kun er fem ansatte, klarer vi å få til en stor produksjon. Jeg er veldig imponert over mine kollegaer som jobber så godt, sier Tone, som gleder seg til vår og sommer med mange planer for Bomuldsfabriken.