Lars Christian Kvalbein-Olsen har vært fastlege i Arendal siden 2013, og han har en klar oppfordring til alle som sliter med psykiske utfordringer. Snakk med noen om hvordan du har det. Det er nesten alltid første steg på veien ut av en krevende livssituasjon.

Lars Christian møter mange i jobben som fastlege og sier at det er helt normalt å ha perioder i livet som er vanskelige. Ved siden av jobben som fastlege er han stipendiat og bruker 50 % av tiden sin på et forskningsprosjekt som setter søkelys på eldre med depressive plager i møte med fastlegen.

– Depresjon har mange fellestrekk uansett alder og kjønn, og vi ser at dette ikke er en problemstilling som avtar med alderen. Jeg tror det både er interessant og nyttig å se på helt spesifikke aldersgrupper, og hvordan vi som fastleger møter utfordringene. Det kan være forskjellig hvordan pasientene tenker rundt depresjon, og dette kan være nyttig for oss fastleger å være bevisste på. I dag er det helt vanlig å si at vi er litt «deppa», det har blitt en del av dagligtalen. Det er likevel ikke slik at du trenger å ha en depresjon, slik vi klassifiserer det, hvis du føler deg deppa eller trist som en følge av noe som har hendt. Det er også viktig å vite at det ikke alltid trenger å være noe konkret som utløser en depresjon.

Så hva er den store forskjellen på å være «deppa» og å ha en depresjon?

– Det viktigste er kanskje tidsaspektet fra en reaksjon til en depresjon. At du får en reaksjon etter en krise eller noe som hender i livet er helt normalt, men det er et faresignal hvis denne nedstemte følelsen vedvarer over tid. Da gir det etter hvert også mer omfattende konsekvenser. Det går ut over søvn, du mister interessen og gleden over ting, du mangler tiltakslyst, kan kjenne deg urolig, føler håpløshet eller trekker deg unna mennesker. Det er ofte et sammensatt bilde, men dette er signaler som kan tyde på at det utvikler seg i feil retning. Det er vanskelig å si noe helt konkret, men hvis reaksjonen varer eller er uendret i mer enn to-tre uker vil jeg si at det er på tide å snakke med noen om hvordan du har det. Jo lengre du venter, jo verre blir det å ta tak i det. Energien du trenger for å ta tak i utfordringene blir mindre hvis depresjonen får utvikle seg – det blir en ond sirkel.

Er det fortsatt slik at vi opplever at det er skambelagt å ha psykiske lidelser?

– I dag er det langt mer åpenhet rundt dette, noe som gjør det lettere å snakke om. Det er en positiv utvikling. Jeg har likevel inntrykk av at stigma-delen, kanskje særlig i de litt eldre gruppene, fortsatt er gjeldende. For mange er det uansett forbundet med fallhøyde å innrømme at de sliter psykisk. Den delen sitter nok litt i sånn generelt, i forhold til arbeidsgiver og omgangskrets kan det oppleves som et lite nederlag.

Er det viktig å forstå at dette ikke er et tegn på svakhet, og at de fleste har perioder i livet hvor alt ikke går på skinner?

– Ja, det er riktig. Det er også viktig å vite at hvis du klarer å ta tak i problemene tidlig er det en stor fordel. Bare det å snakke med noen om hvordan du har det kan hjelpe deg, kanskje du klarer å se ting klarere og ta noen grep. Da kan det løse seg uten et langt behandlingsløp. Hvis du har noen du føler det er naturlig og trygt å snakke med er det et godt sted å starte, men hvis du ikke har det kan du snakke med fastlegen. Vi er der, og for oss er dette problemstillinger vi møter i en eller annen grad hver eneste dag. Det er rett og slett bare en helt vanlig del av livet.

Men hvordan skiller man mellom en depresjon og det som kanskje bare er en litt tung periode?

– Vi er vant til å se etter tegn som røper at du som pasient kanskje har en depresjon. Hvis du sier at føler deg sliten, sover dårlig, orker mindre eller sliter med konsentrasjonen skal det ringe noen alarmklokker hos oss. Jeg tenker at det ikke bør være opp til pasienten å forstå når det har blitt mer alvorlig, men at det er viktig å vite at det er lurt å ta tak i det før det blir for alvorlig. Det er aldri for sent, og det er alltid en vei tilbake. Tanker om å ikke orke å leve mer er også normalt å få om depresjonen får utvikle seg. Dette er vonde tanker som det ofte er nødvendig å snakke med noen profesjonelle om, og her kan fastlegen være et godt sted å begynne. En mild depresjon derimot, kan gå over av seg selv, men uansett så tenker jeg at det ofte er en lettelse å snakke med noen om det.

Lars Christian mener at å snakke om vanskelige tanker ikke alltid trenger å være så vanskelig som du tror selv. Men mange kan syns at det er lettere å gå til legen hvis det er noe som plager deg fysisk. Det er mer konkret, håndfast og lettere å snakke om.

– Det er ikke alltid så lett for pasientene å forstå at plagene de har kan være en depresjon. Vi vet hva vi skal spørre om, legen vil også forsøke å lete etter andre forklaringer, men jobben vår blir jo enklere hvis du er ærlig og så åpen du klarer i møtet med fastlegen. Det beste utgangspunktet for en god dialog er at det er trygge rammer hvor det ikke er grunn til å holde noe tilbake. Det er nok noen ganger dessverre slik at pasientene tenker at vi er for travle til å snakke om ting som krever litt tid, men det er viktig at pasientene ikke lar det hindre dem i å ta opp ting som kan oppleves som krevende. De andre helseproblemene pasientene har vil ofte utvikle seg negativt med en samtidig depresjon i bakgrunnen.

En ubehandlet depresjon kan over tid bli verre, og det beste for både oss fastleger og pasientene er å ta tak i problemene tidlig. Vi er på pasientenes side, og heldigvis er en depresjon noe som nesten alltid kan løses. Ofte er det ikke så mye som skal til for å få hjelp til å komme seg ut av en depresjon heller, og en prat med fastlegen er en god start for å finne ut av ting, avslutter Lars Christian. 

Faktaboks

Dette intervjuet er gjennomført som en del av en folkeopplysningskampanje som skal forebygge depresjon og selvmord i befolkningen. Prosjektet er et samarbeid mellom DPS Østre Agder, Arendal Kommune og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Målet med folkeopplysningskampanjen er å øke kunnskapen, redusere stigma og få flere til å oppsøke hjelp.

Hvis du er i en vanskelig livssituasjon, ring Arendalshjelpa på telefonnummer 90 92 80 90.

Hvis du trenger akutt helsehjelp, ta kontakt med fastlegen din, eller legevakten på telefonnummer 116 117.