Høsten 2021 fikk grunnskoleavdelingen på Arendal voksenopplæring en ny klasse. Klassen var for deltakere som har gått lite på skole i hjemlandet, som ønsker grunnskoleopplæring og også trenger et praksisnært tilbud. Vi bruker både voksenopplæringen og Kirkens bymisjon som læringsarena.

Vi har svært tett oppfølging både i arbeid og i forhold til utfordringer knyttet til livet utenfor skolen. Behovet for veiledning i tillegg til pedagogene er stort, faktisk enda større enn vi først regnet med. Vi har en egen veileder ansatt i Kirkens bymisjon. Hun har tid til å jobbe inn mot og eventuelt følge til lege, kommune, nav og UDI. Vi ser at behov og utfordringer deltakerne har, gjerne kommer fram når vi er på turer eller har pauser. Veilederen kan ta tak i ting raskt. Dette gir trygghet til deltakerne og gjør det lettere for dem å følge undervisningen. Målet videre er at flere skal få klarhet i sine ønsker og muligheter videre gjennom utdanning, arbeid og frivillighet.

Pedagogisk materiell og metode utvikles av pedagoger ved Arendal voksenopplæring. Materiellet blir tilrettelagt for både lesere og ikke-lesere. Opplæringen har foregått to dager i uka i Arendal voksenopplærings lokaler, og tre dager i uka i Kirkens bymisjons lokaler. Dagene på Kirkens bymisjon er oppdelt i klasseromsundervisning i barnehagelokaler fram til lunsj og arbeid på fire ulike arbeidsstasjoner etter lunsj.  De jobber kun med deltakere som har et annet morsmål slik at norsk brukes som kommunikasjonsspråk. Dermed får de automatisk mengdetrening i naturlige kontekster. Klassen jobber med et felles tema for måneden/uka med bøker laget digitalt av pedagogene i prosjektet. I tillegg har de hefter med tilpassede arbeidsoppgaver knyttet til temaet. Temaene er knyttet til læreplanmål, de ulike arbeidsstasjonene og deltakernes mål for yrke etter endt opplæring. De får opplæring i lesing, skriving, matematikk, naturfag, samfunnsfag og bruk av telefon, iPad og pc. Vi jobber for at Kirkens bymisjon kan være «Et sted å høre til» også etter at de er ferdige i prosjektklassen og dermed redusere utenforskap. Videre har vi laget en god metodikk og godt materiell til bruk videre på Arendal voksenopplæring og som inspirasjon for andre kommuner.

Prosjektet bruker frivillig sektor som en opplæringsarena i undervisningen. Vi løfter klasserommet ut i «den virkelige verden». Deltakerne har selv uttrykt at de føler et ordinært klasserom mer stressende enn lokalene hos Kirkens Bymisjon. Vi søker å lære på en mer aktiv måte. Siden en vanlig skolesetting ikke har vært deres læringsarena i oppveksten, føles den heller ikke naturlig i voksen alder. Denne typen skole har vist seg å ikke ha ønsket effekt. De er mer vant til ‘learning by doing’. Deltakerne sier at de slapper av med å jobbe. De lærer mer når de er aktive og blir slitne når de må sitte stille. Med vekslingen mellom klasserom og arbeidsstasjoner får deltakerne også en mer variert skolehverdag og tilgang til å lære seg uskrevne regler i det norske samfunnet på en naturlig måte. Vi søker med prosjektet å gi deltakerne en sterkere stemme og trygghet slik at de kan være aktive foreldre og samfunnsdeltakere i fremtiden. De kan sammen med resten av sine familier benytte seg av Skattekammeret, Bazar bruktbutikk og Kafé Torvet både underveis og etter deltakelse i klassen.

Pedagogisk bygger vi på en forståelse av utdannelse som en kjerneaktivitet i, og for, et demokratisk samfunn. Vi ønsker at utdannelsen skal gjøre deltakerne til en del av samfunnet både som gode foreldre og engasjerte samfunnsborgere. Vi ønsker å gjøre frivillig sektor og naturlige møteplasser til en del av opplæringen.

I starten da deltakerne raskt ble mer muntlig aktive på norsk, sa flere at barna hjemme ble så glade når mamma kunne prate mer norsk og hun hadde lært masse nytt. Både barn og mødre ga uttrykk for stolthet. Mange av deltakerne tør nå å bruke muntlig norsk i stadig flere situasjoner og tør å uttrykke egne meninger, også når de ikke samsvarer med flertallets. De har funnet sin egen stemme på norsk i både konkret og overført betydning. Dette er viktig både for den enkelte deltaker, deres barn og for det norske samfunnet.