Karen Landmark er Business Development Manager i Greenstat. Hun har ansvar for strategi og forretningsutvikling, analyse og innsiktsarbeid. I tillegg jobber hun med utvikling av internasjonale prosjekter. Hun betegner «Det grønne skiftet» som en samfunnsutvikling som er både sterkt ønsket og veldig nødvendig.
– Jeg syns det er beskrivende å se på «det grønne skiftet» som «den sjette innovasjonsbølgen». Koblingen til innovasjon gjør det tydelig for meg hva som ligger i et såkalt «grønt skifte». Det å endre noe så radikalt i et samfunn er uten tvil en utfordring som vil føre til store omveltninger og noen konsekvenser for oss alle. Men, hvis vi klarer å synliggjøre alle mulighetene som finnes, både for næringslivet og samfunnslivet, ved å endre til bærekraftige løsninger, så tror jeg vi kan gjøre endringen på en human og skånsom måte. Helt ærlig så tror jeg ikke vi har noe valg når det gjelder å gjøre et grønt skifte eller ikke, sier Landmark
Planetens tålegrenser
Landmark forteller at vi i dag lever over evne. Hun legger også til at vi fremover må vokse på en måte som stimulerer til en ønsket samfunnsutvikling.
– Ordet bærekraft har vært brukt i mange tiår allerede. Bærekraft ble først satt i forbindelse med vekst og omtalt som bærekraftig utvikling av Gro Harlem Brundtland. Den enkle måten å se det på er å heve blikket litt og tenke at bærekraft handler om å ikke bruke flere ressurser enn det jorden klarer å re-genere.
Landmark understreker at dette gjelder hele samfunnet. Landmark beskriver dagens situasjon på en billedlig måte;
– Hvis vi ser på planeten vår som det totale handlingsrommet vårt, så skjønner vi at vi ikke kan gå utover de grensene. Dessverre er det det som skjer i dag. Vi trør over planetens mange tålegrenser. Det betyr igjen at vi på en måte «lever på kreditt». For alle oss som har hatt kredittkort så vet vi at det er høy rente. Jo lengre vi «pusher» den tålegrensen, jo lenger vil en reell omstilling ta.
Agder i det grønne skiftet
Landmark mener at Agder har en åpenbar posisjon i det grønne skiftet. Spesielt på grunn av vår unike tilgang på fornybar kraft, kompetanse og en tung industrihistorie innen prosessindustrien.
– Vi kan virkelig gi oss selv en klapp på skulderen og være stolte av å være en region som får til en slik industrisatsing i moderne tid. Det er jo også ekstra gøy med en etablering som kobler Agders konkurransefortrinn med en ny gigantisk forretningsmulighet, sier hun og fortsetter. Hvis vi knytter vår stolte industrihistorie sammen med etableringen av Morrow Batteries har Agder en unik mulighet til å ta en sterk posisjon inn i fremtiden og det grønne skiftet. I tillegg til våre naturressurser har vi nærheten til Europa både via luft og vann. Vi har en kompetent befolkning og vi har høy livskvalitet. Vi har rett og slett på plass den såkalte «work life balance» som jeg tror blir viktigere i årene som kommer. Agder kan vinne på å være enda tydeligere på å ta en posisjon der. Landmark smiler.
Norge er en digitalt moden nasjon
Norge er en digital moden nasjon og Landmark tror et grønt skifte kommer til å være sterkt teknologidrevet. Mye avansert digitalisering i møte med fornybare energiløsninger. Norge som nasjon er godt rustet for endringen som kommer, men vi har en akilleshæl og det er oljeavhengigheten vår.
– Det grønne skiftet skjer lynraskt i verden nå og med Joe Biden som president i USA, kommer USA til å ta en helt annen rolle i klimapolitikken. At dette skjer er fantastisk for verden og delvis utfordrende for Norge med tanke på å posisjonere seg. Med USA i spissen, Kina som har tydelig mål og EU med sitt sterke fokus på et grønt skifte, er EUs vekststrategi den nye grønne given. Men det mener jeg at EU helt konsekvent kobler det grønne med hvordan innovasjon og verdiskapning skal skje fremover. Her kan ikke Norge sove i timen. Vi er klare, men vi må gripe mulighetene politisk nå for å komme dit.
Landmark tror morgendagens jobber er knyttet til de industriene som vi kommer til å måtte lene oss på fremover:
– Det blir vanskelig å erstatte verdiskapningen vi har hatt i norsk olje og gass, men jeg tror vi vil kunne bruke all vår kompetanse innen feltet som et norsk fortrinn. Offshore kan man jobbe med havvind. Vi kan bygge oss enda sterkere på landbasert industri og vi kan kanskje bli en enda tydeligere teknologinasjon – der er jo vi ikke nødvendigvis de fremste i verden enda, påpeker hun.
Hun har også sterk tro på at Norge kan bli et land som eksporterer og bygger opp fornybar energi. Universitet bør ha en rolle som skiller seg litt fra politikken, ytrer Landmark.
– Det finnes historier fra vår tid som vekstregion innen olje og gass som sier at store deler av næringslivet la press på UiA for å utdanne flere ingeniører for å dekke et voksende oljemarked. Dessverre gikk det noen år og verden så plutselig helt annerledes ut. Det er viktig at universitetet som institusjon har evnen og muligheten til å tenke langsiktig og se trendene som kommer. UiA har vist seg å være veldig gode på det, skyter hun inn.
Unge verdsetter grønne verdier fremfor økonomi
Vi må gjøre det grønne skiftet personlig slik at endringen ikke mister kraften, sier Landmark. Hun forteller videre at det handler om en dyp og radikal endring i bedriftenes DNA.
– Som mennesker har vi ikke vært gjennom de endringene som vi står ovenfor. Da må vi koble oss på både følelsesmessig og personlig. Ikke bare politisk og næringsrelatert.
Den yngre generasjonen etterspør, og er mer opptatt av, det grønne skiftet. Både i valg av studier og fremtidig arbeidsplass. Derfor er etableringer som Morrow Batteries utrolig viktige for fremtiden; Den glir rett inn i det grønne skiftet og gir tilbyr en arbeidsplass hvor det er fokus på verdier som de unge setter høyere enn økonomi.
– Dette med at arbeidsplassen skal «gi mening» kommer til å bli viktig. Generasjonen som nå utdanner seg og inntar arbeidslivet etterspør disse meningene og verdiene når de skal ut i arbeidslivet. Det vektes til dels høyere enn penger og det er jo en utrolig spennende utvikling, sier hun med glimt i øyet.
Det er ingen tvil om at det grønne skiftet sitter nært hos Landmark. I spådommen ligger at en arbeidsgiver, enten man vil eller ikke, må levere på noen parametere som går dypere enn bunnlinjen. Når dette skjer endres både forretningsmodeller, fokus og de gode, grunnleggende verdiene i næringslivet kommer til å bli viktigere og viktigere.
«Work lifte balance»
Landmark valgte seg helt bevisst til Arendal. Som ferdig utdannet med bachelor i miljø og master i kommunikasjon så var Arendal det naturlige valget siden Grid har hovedkontor her. Tanken var å bli noen år i Arendal og videre til New York, Genevé eller Nairobi
– Jobben i Grid var akkurat som planlagt, men den videre «verdens-planen» ble ikke helt sånn jeg hadde tenkt. Nå har jeg to barn som snakker arendalsdialekt og vi har slått skikkelig rot på Tromøya, så her er jeg enda.
Hun legger ikke skjul på at arbeidsmarkedet er begrenset i en liten by, men likevel klarer man alltid å finne jobber og stillinger som er både utfordrende og kjempespennende. For Landmark handler det om balansen mellom arbeid og fritid.
– Jeg er kjempeglad i store byer, men det har også en stor verdi at vi kan komme oss raskt hjem fra jobb, ta en båttur eller skogstur på ettermiddagen og ha et innholdsrikt liv i ukedagene etter kontortid. Man mister litt av dette om man bor i store byer med mye trafikk og kø. Jeg har mer å gi i løpet av en arbeidsdag når jeg har den roen som det Arendal gir meg. Alt spiller sammen for at man skal kunne gjøre en god jobb, både som arbeidstaker og mor, avslutter hun med et smil.
Arendalsfolk 