Havet er fantastisk – kystnaturen med øyer og holmer og fine strender omgis av blått, glitrende hav. Men hvordan står det til under overflaten?

Av Øivind Berg

«En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer?» Ja, slik lyder en strofe fra Lillebjørn Nilsens kjente sang «Barn av regnbuen» fra 1973. Lillebjørn Nilsens gjendiktning av «My Rainbow Race» skrevet av amerikaneren Pete Seeger i 1967 er like aktuell i dag. For hva mer kan vi ønske oss?

Rent hav er en illusjon

«Blått hav så langt vi ser» er kun en illusjon. Havet har i årevis vært dumpingplass for alt vi ikke har bruk for. «Ute av syne – ute av sinn» er et ordtak, og nå må vi ta inn over oss at det vi ikke ser faktisk er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for store deler av verdens befolkning. For under overflaten av verdens hav finnes sannsynligvis mer enn 150 millioner tonn plast. Hvert eneste år tilføres havet 8 millioner tonn plast som reduserer livskvaliteten til mer enn 1400 marine arter som følge av de store mengdene plast i deres livsmiljø. Fisk, sjødyr og sjøfugl setter seg fast i garn- og taurester, spiser makro og mikroplast, ja selv de store sjøpattedyrene får i seg plastposer fordi de forveksler det med maneter og blekksprut og får fordøyelsessystemet tilstoppet.

Plast finnes overalt

Plast forsvinner ikke. Dette materialet er ikke nedbrytbart, det deler seg bare opp i mindre biter. De minste bitene spres også til steder der det ikke er bosetninger – til de arktiske havområdene, til breene, til fjellvann og i annen tilsynelatende uberørt natur. Mikroplast transporteres med vannets kretsløp – fra havet til skyene og i regnet som faller. Forskere har påvist at det finnes mikroplast i mange dyr – ikke bare i mage og tarmsystemet, men også i vev og blod. Det betyr også at vi mennesker får i oss mikroplast gjennom det vi drikker og spiser – faktisk opptil 5 gram plast hver uke. Dette tilsvarer vekten av et bankkort.

Kampen mot plast i havet

Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. TV-aksjonen engasjerer hele landet, og alt fra Kongefamilien, skoler, næringsliv og hele lokalsamfunn bidrar til å gjøre verden til et litt bedre sted. Plasten i havet truer ikke bare livet i havet, men også oss. Vi er avhengig av et levende hav – et hav av muligheter. Havet gir oss mat, produserer mer enn halvparten av det oksygenet vi puster og skaper arbeidsplasser til millioner av mennesker. Men siden Pete Seeger skrev «My Rainbow Race» har 36 prosent av livet i havet forsvunnet. Det har med andre ord skjedd dramatiske endringer de siste 50 årene. Om et par tiår vil det være mer plast i havet enn fisk – hvis ikke noe gjøres for å hindre at plast kommer på avveie.

Plast på avveie

Det er viktig at vi også er bevisst at plast er et fantastisk materiale med mange forskjellige bruksområder. Vi vil være avhengige av plastprodukter i uoverskuelig framtid, men vi kan ikke fortsette å dumpe plast vi ikke lenger har bruk for. 80 prosent av plast som kommer på avveie, havner i havet. Bare 1 prosent av plasten i havet flyter på overflaten, 5 prosent skylles i land på strendene og resten, opptil 94 prosent av plasten i havet synker under havoverflaten eller legger seg på havbunnen. «Blått hav så langt du ser», men det er bare på overflaten. Å rydde strender er viktig, men det viktigste er å hindre at plasten havner i havet. Det vil være en umulig oppgave å forsøke å samle opp plasten som driver med havstrømmene eller har lagt seg på havbunnen.

Noe må gjøres – og det haster

60 prosent av plasten i havet kommer fra land i Sørøst-Asia, og WWF ønsker å ta tak i roten av problemet ved å etablere og forbedre avfallssystemet i disse landene. Målet er å redusere plastutslippene og dermed gi et viktig bidrag til å ta vare på verdenshavene. Ved å gi ditt bidrag til årets TV-aksjon er du med på verdens største dugnad. Samtidig er det viktig å feie for vår egen dør. Plasten som ligger langs strendene langs kysten vår kommer ikke fra Asia. Den kommer fra norske fiskerier og norske husholdninger. Det er med andre ord vårt eget plastavfall som har kommet på avveie. Dette kan vi gjøre noe med gjennom holdningsendring og bevisstgjøring i forhold til vår bruk av plast.

Bli digital bøssebærer

Årets TV-aksjon blir historisk. På grunn av COVID-19 kommer det ingen bøssebærere på besøk i ditt nabolag av hensyn til smittevern. Derfor arrangeres TV-aksjonen NRK 2020 med digitale bøssebærere. Det betyr at innsamling skjer digitalt gjennom ulike digitale betalingsløsninger som blant annet SPLEIS og VIPPS. For å få dette til er aksjonen avhengig av at så mange som mulig registrerer seg som digitale bøssebærere og gjør en innsats for å samle inn penger i sine nettverk – enten det er i sitt private eller sitt profesjonelle nettverk. Registreringen gjøres på nettsiden blimed.no (se faktaboks).

FAKTABOKS

NRK TV-aksjonen 2020 WWF går til World Wildlife Fonds arbeid for å bekjempe plast i havet ved å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer der problemene er størst: En tredjedel av plasten i havet kommer fra Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Aksjonsmidlene er øremerket tiltak for gode avfallssystemer og i samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv redusere utslipp av plast i havet med 7000 tonn årlig. Et viktig steg for å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030.

Bli digital bøssebærer! I år blir det en annerledes innsamlingsaksjon uten tradisjonelle bøssebærere som besøker husstandene. Vi oppfordrer deg til å registrere deg som digital bøssebærer på blimed.no.

Digital bøssebærer

Hjertet i TV-aksjonen er bøssebærerne. I år kan alle registrere seg som digitale bøssebærere og samle inn penger til TV-aksjonen i sitt nettverk. Registreringsskjema er tilgjengelig på  nettsiden blimed.no. Slik gjør du:

• Registrer deg på blimed.no

• Gjør innsamlingsbøssa personlig

• Del i ditt nettverk