Hvalen som strandet på Vestlandet i 2017 vekket oss til innsats mot plast i havet, og nå fortsetter arbeidet med strandrydding i stor skala, og arbeidet med å stoppe tilførselen av plast i havet intensiveres. NRK TV-aksjonen 2020, Et hav av muligheter, handler om dette.

Av Eugene Guribye, Våre Strender

Plasthvalen ble en slags martyr, et symbol vi samlet oss om i kampen mot marin forsøpling, og har vekket folk i alle aldre til å gjøre en innsats for å rydde strendene våre for plast og annen søppel, og strandryddeorganisasjoner har blitt etablert over hele landet og over hele verden. Frivillige rydder strender, bukter og viker, elver og bekker for plast. Man jogger og plukker plast samtidig og kaller det plogging. Og i enkelte land betaler til og med folk for å bli med på plastoppryddingstokt langs kysten. Det viser at engasjementet er stort og sterkt.

«Tur med mening»

I disse dager foregår det en rekke aktiviteter i regi av Våre strender og Raet nasjonalpark hvor man blir guidet gjennom et område og får kunnskap om naturmiljøer, geologi, botanikk og historie, samtidig som man gjør en ryddeinnsats. «Tur med mening» blir annonsert på Facebook hvor turene presenteres og info om tidspunkt, oppmøtested og turenes innhold blir kommunisert.

Strandrydding i nasjonalparken

I Raet Nasjonalpark har lokale bedrifter, foreninger og enkeltfamilier adoptert mer enn 60 strender som de tar ansvar for å rydde minst to ganger i året. Seilskuta Boy Leslie får henvendelser fra engasjert ungdom over hele landet som vil være med på ryddetokter i nasjonalparken i sommerferien.

Plastforsøpling er et synlig problem

Mens klimakampen møter motstand fra klimafornektere, er det ingen som benekter at plast i naturen er et problem. Plasten er konkret, og vi finner den over alt. Ingen er imot  strand-rydding, og alle kan bidra. Både myndighetene og private fond som Handelens Miljøfond bevilger penger til opprydding av marint plastavfall. Våre Strender, Green Bay og andre samarbeider med Norges marine nasjonalparker og Havforskningsinstituttet. Raet nasjonalpark har en 0-visjon når det gjelder tapt fiskeredskap, såkalte «spøkelsesteiner» i nasjonalparken. I dette arbeidet er marinbiologer, fiskere, dykkere og organisasjonen Green Bay og Våre strender sentrale aktører.

Holdningsendring og alternativ til plast

Plast utgjør store deler av det avfallet vi daglig kildesorterer, og vi har sett forbud mot engangsplast og at nye innovative alternativer til plastprodukter dukker opp på markedet. Små lokale butikker som Unwrapped i Arendal selger sugerør av metall, brødposer av bivoks og tannbørster av bambus. Litt lenger østover bruker firmaet Plastinor plastsøppel som råstoff for støping av plastprodukter.

Et hav av muligheter

Årets TV-aksjon har fokus på marin plastforsøpling. I Norge ble det i fjor registrert over 5000 ryddeaksjoner gjennomført av 110 000 frivillige som la ned 100 000 timeverk og fikk fjernet 2000 tonn plastavfall. Det er mye tall og mye plast. Men det er dessverre langt fra nok. Mellom 4 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. En enkelt ulykke under en storm i Nordsjøen for noen måneder siden gjorde at 13 tonn med millioner av bitte små plastpellet spredte seg med havstrømmene og vil fortsatt dukke opp på strendene våre i mange år fremover. Bare 1 prosent av plasten i havet driver i land på strender. Resten driver rundt i havet eller ligger på havbunnen.

Mer plast enn fisk i havet

Innen 2050 vil det kunne være mer plast enn fisk i havet. En tredjedel av all denne plasten kommer fra Sørøst-Asia. Derfor går TV-aksjonsmidlene til viktige tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. Det handler om å tenke globalt. Det handler om å etablere og forbedre avfallssystemer og redusere utslipp av plast til elver og hav. Det handler om verdens største dugnad. For TV-aksjonen har blitt kalt det. Ingen steder i verden er så mange frivillige engasjert samtidig for å nå det samme målet. Men den globale kampen mot marin forsøpling er nok verdens største dugnad. Den pågår ikke én dag i året, men hver dag.

NRK TV-aksjonen 2020 WWF går til World Wildlife Fonds arbeid for å bekjempe plast i havet ved å etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer der problemene er størst: En tredjedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia, og aksjonsmidlene er øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. 900 000 mennesker vil få etablert avfallssystemer og i  samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv skal utslipp av plast til elver og hav reduseres med 7000 tonn årlig. Et viktig steg for å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030.

Bli digital bøssebærer! I år blir det en annerledes innsamlingsaksjon uten tradisjonelle bøssebærere som besøker husstandene. Vi oppfordrer deg til å registrere deg som digital bøssebærer. Info om dette finner du på nettsiden blimed.no.

NORCE er ett av Norges største uavhengige forskningsinstitutter, med 1000 ansatte og med filialer i mange fylker inkludert Agder. Forskning om marin forsøpling er et satsingsområde i konsernet, med blant annet forskningssenteret North Atlantic Microplastic Centre. 

Våre Strender er en frivillig organisasjon som siden 2016 tilrettelegger for samskaping mellom lag og foreninger, store og små bedrifter, offentlige institusjoner, familie, venner og aktive enkeltinnbyggere for å redusere marin plastforsøpling i Raet Nasjonalpark.