Forfatteren og foredragsholderen Amal Aden var i Arendal og holdt foredrag på voksenopplæringen. Hennes åpning var klar og tydelig – jeg er for å bryte ned fordommer. Jeg står her for ungdommens skyld.

Hun la ikke skjul på at jobben hun gjør er tøff, og især det å snakke med voksne kan bli krevende for henne. Ungdommen gir henne til gjengjeld energi, så hun sørger for å veksle mellom hvilke steder hun besøker.

– Dere kan spørre og si hva dere vil til meg. Jeg er ferdig krenket. Det er ikke den ting jeg ikke er blitt kalt, sier Amal Adan.

Amal Adan holder foredraget «Norsk nok». Det er dialogmøter om kjærlighet og æreskultur som hun reiser rundt med til skoler gjennom organisasjonen Equality, med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Med dette arbeid har hun blitt en tydelig stemme i debatten om integrering. Hennes håp er at jobben hun gjør vil bety noe for de ungdommer som sliter mellom to kulturer. Den opplevelse hun selv hadde som barn, hvor hun måtte bli alt for fort voksen, håper hun at andre unge skal slippe.

Hun minner oss på at selv om de voksne er vanskelig, ikke vil, eller lar seg integrere, så kan vi ikke gi opp, fordi det er barna deres det går utover. Hun mener at vi som medmennesker, lærere, frivillige eller naboer kan være med på å forandre ting. Noen ganger er det ikke mer enn et smil, eller at man snakker med naboen som skal til. Den norske kulturen er også forskjellig fra landsdel til landsdel, men generelt er det vanskelig med småpraten og smilene, når folk er fremmede. Folk er jo kun fremmed før man tør å bli kjent med dem

– Alltid når det kommer et nytt barn i klassen til barna mine, så inviterer jeg de hjem til oss. Hvis de ikke kan norsk, så kan vi spille et spill eller gjøre noe. Bare det å bli invitert betyr mer enn dere aner, sier hun. Mennesker er mennesker.

Hun forteller om jenter som ikke kommer i bursdager, fordi foreldrene enten ikke vil eller ikke har råd til en presang. Det er det vår oppgave å rekke hånden ut en ekstra gang, snakke med foreldrene og forklare hva som skjer i en norsk bursdag. Vi glemmer litt for lett at ikke alt blir fortalt, når folk kommer til et nytt land.

– Vi må bry oss. Bruke tid og frigjøre de som blir kontrollert.

Æres kultur og sosial kontroll

Grunnet koronarestriksjoner er det begrenset med plasser til foredraget som er støttet av Gjensidigestiftelsen. Folk fra voksenopplæringen, frivilligheten og kommunen ellers sitter spredt rundt. Amal forteller at hun i koronatiden har fått flere henvendelser fra unge gutter. De har sagt at de først nå forstår, hvordan det er for deres søstre. Koronatiden stengte ned samfunnet, og konsekvensen ble at også guttene ble holdt hjemme.

– Det kan være at foreldrene er traumatisert, og nå blir de usikre på grunn av koronaviruset, derfor har de isolert seg, fordi de får panikk.  

I disse hjemmene er det kanskje ofte allerede et høyt konfliktnivå, så når skolene stenger blir det ekstra vanskelig for barna. Amal Adan understreker at det er derfor det er så viktig med aktiviteter på fritiden. Hun spør retorisk hvordan Norge hadde sett ut uten frivilligheten?

– Men de voksne trenger også nettverk. De trenger åpne møteplasser med lav terskel for å delta. Det er viktig med de frivillige fordi det er mennesker som viser omsorg uten å få betalt for det. Ansatte gjør en god jobb, men det er begrensninger.

Amal Adan siste oppfordring er klar. Selv om det er vanskelig må vi ikke gi opp, og alle kan gjøre noe.

FAKTABOKS

Amal Aden besøkte Arendal voksenopplæring den 11. august. Hun jobber for EQuality. Prosjektet har siden 2014 fått støtte av IMDi som et ledd i bekjempelse av tvangsekteskap og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fra 2019 har de også fått støtte fra Gjensidigestiftelsen til å gjennomføre foredragene «Norsk Nok» i flere fylker.

Amal Aden er født i Somalia i 1983. I 1996 kom hun til Norge etter å ha vært gatebarn i Somalia i flere år. Starten i Norge ble også tøff – møte med en annen kultur, barnevern og andre offentlige instanser som ikke klarte å hjelpe henne. Hun endte i rusmiljøet på Grønland og levde i perioder på gata i Oslo.

Siden 2011 har Amal vært medlem i Den kulturelle Skolesekkens faglige råd og siden 2013 har hun vært fast spaltist i ukeavisen Dag og Tid, og spaltist i Dagbladet siden oktober 2016. I tillegg til Amnesty-prisen har Amal tidligere blitt tildelt Zola-prisen 2010 for sitt arbeid med norsk innvandrings- og integreringspolitikk.

Hun er forfatteren av bøkene; «Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne» (2008), «ABC i integrering – 111 gode råd om hvordan alle kan bli fullverdige borgere i det norske samfunnet» (2009), «Min drøm om frihet» (2009), «Det skal merkes at de gråter – Om likestilling blant somaliere i Norge» (2011) og «Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger» (2012) og «Jacayl er kjærlighet på somali» (2015).
Kilde: https://www.amaladen.no/