Investeringer handler om å satse på fremtiden

Har du hørt ordet lånegjeld? Det er den gjelden kommunen har på grunn av sine investeringer. Renter og avdrag må betales først, før kommunen kan betale for tjenester.

Kommunen har investert mye de siste årene. I sommer kunne elevene på Tromøy flytte inn i helt nytt skolebygg. Men for å kunne bygge dette har kommunen tatt opp lån i banken. Svømmehall, helsehus og ny legevakt kommer. Kommunen har 4 milliarder kroner i lånegjeld. 110 millioner kroner i renter, 160 millioner kroner i avdrag. Renteavdraget belaster driftsregnskapet for kommunen.

Det betyr at kommunen må ha et driftsnivå som gjør at vi også kan dekke renter og avdrag.

Vanskeligere å prioritere

– Lave inntekter og en høy lånegjeld fører til at vi får en mye vanskeligere prosess med å prioritere. Det er en av grunnene til at vi har innført eiendomsskatten og holdt på denne. I 1999 lå vi på ROBEK-listen (listen over gjeldstyngede kommuner som må få godkjenning til å ta opp lån). Da ble det satt krav til at vi måtte innføre eiendomsskatt for å få inntekter. Vi trenger de 115 millioner kronene vi får fra eiendomsskatt til å legge til rette for de tjenestene vi har i dag, sier Bente Rist.
– Alternativet er å redusere i tjenester og tilbud, poengterer hun.

Lånegjeld – hvor mye gjeld har kommunen?

Arendal kommune har høy gjeld. Dersom vi deler gjelden på antall innbyggere, blir det 87 679 kr. per person. Det er mer enn Grimstad, Froland, Kristiansand, Tvedestrand og KOSTRA-gruppe 13.*

I sum har kommunen ca. 4 milliarder kroner i gjeld. Gjelden må betales med renter og avdrag, og dette er penger som må tas av kommunens driftsbudsjett. Høy gjeld er en belastning for kommunen, siden den binder utgifter frem i tid.

Det har vært, og er fortsatt, store behov for investeringer for å tilby innbyggerne de tjenestene de har krav på. Dette er bakgrunnen for kommunenes gjeldssituasjon i dag og budsjettert økt gjeld framover.

Som en ser på oversikten over gjeld pr. innbygger, så er mange kommuner i samme situasjon som Arendal kommune. En kommune kan unngå å ha gjeld hvis de har «penger på bok» eller store skatteinntekter (f.eks. gjelder det noen kraftkommuner). På den måten kan de bruke disse pengene til investeringer og redusere lånebehovet.
En kommune kan også velge ikke å investere i f.eks. et nytt sykehjem, men å leie. Men da må det betales leie, og dette vil medføre flere utgifter i driftsregnskapet.

Kakediagrammet viser investeringer på over 50 millioner kroner i perioden 2015-2019. Vann/avløp er 100 prosent lånefinansiert, men dekkes inn via gebyrer, det vil si at vi låner penger til å utbedre kommunens ledningsnett for vann og avløp, men det er innbyggerne som betaler for dette gjennom gebyrer.
De andre prosjektene finansieres i hovedsak med låneopptak. I tillegg til disse store prosjektene har kommunen mange små og mellomstore prosjekter som har bidratt til å øke kommunens gjeld.

*KOSTRA-gruppe 13 – består av store kommuner utenom de fire største kommunene. Når vi sammenlikner kommuner, er det viktig å sammenlikne med noen som er sammenliknbare. I stor grad sammenlikner Arendal seg med KOSTRA-gruppe 13