Balanserer budsjettet

Kommunalsjef Bente Rist, her sammen med rådmann Harald Danielsen, kommunalsje- fene Roar Aaserud, Geir Skjæveland og Karl Mork. Sammen med Torill Skår (som mangler på bildet) er de lederlaget i Arendal kommune. Foto: Mona Hauglid

Arendal kommune har 3,6 milliarder kroner å bruke årlig på sine tjenester. Å få et budsjett til å gå i balanse, når det er så mange behov å dekke, er et krevende kunststykke.

Bente Rist, kommunalsjef for økonomi i Arendal, sitter med det tykke dokumentet på 138 sider foran seg. Her ligger fremtidens Arendal – budsjettet for kommunen de neste fire årene.
Budsjett og handlingsplan 2020-2023. Men først skal det vedtas av bystyret.

Drømmer om flere i fulltidsjobb

– Det blir endringer. Vi bruker høsten på å balansere regnskapet. Vi mangler 120 millioner kroner for neste år. Det er rådmannens oppgave å levere et budsjett i balanse, sier Bente Rist og smiler.
I 15 år har hun regnet og strøket, tilført og flikket på kommunens budsjett. Hun drømmer om bedre rammebetingelser for kommunen. Det er store behov hun skal imøtekomme – med et stramt budsjett.
– Jeg ønsker at vi hadde en større skatteinngang i kommunen. Flere i 100 prosent jobb, innbyggere med bedre egenøkonomi og bedre levekår.
Men Bente Rist er kommunalsjef i Arendal. Her er det relativt krevende levekårtilstander. Mange i deltidsstilling og mange utenfor arbeidslivet.

Må flytte på kronene

3,6 milliarder kroner er det kommunen totalt bruker på sine tjenester. Hvert år får kommunen tildelt et rammetilskudd basert på antall innbyggere og hvilken aldersgruppe disse tilhører. Er det mange skolebarn, blir det mer penger, siden skolebarn krever skoleplass og flere lærere. Er det mange gamle som trenger sykehjemsplass? Alle behovene blir registrert, og kommunen får utdelt tilskudd basert på disse.
– Så er jobben vår å prioritere tjenester og kanskje flytte på kroner. Vi må veie behovene mot hverandre og finne gode tiltak. Vi jobber sammen med ansatte, tillitsvalgte og politikerne for å finne løsninger. Men de store postene, som skole og sykehjem, kan vi ikke flytte mye på, forklarer Rist.
Mesteparten av budsjettmidlene går til lønnsmidler til ansatte som yter tjenester til mennesker med ulike behov.

Budsjettet blir vedtatt i bystyret i november

Fra september er budsjettet en politisk prosess. Ofte blir 20-50 millioner kroner flyttet på i forhold til rådmannens forslag, når bystyret gjør sitt vedtak i november eller desember.

– Det blir derfor spennende med nytt bystyre med tanke på budsjettet. Prosessen er det viktigste, og arbeidet med hvordan kommunen kan få best mulig tjenester ut av hver krone. Det er aldri et budsjett som er helt riktig. Det handler om å prioritere og vurdere hva som er den riktigste og beste fordelingen av midlene, sier Rist, og tilføyer;

– Nesten hele budsjettet er bundet opp av faste utgifter som lønn og sosiale kostnader. Det gjør det mer krevende å endre på budsjettposter.

Bente Rist, kommunalsjef

– Men, helt fra rådmannen legger dette frem i september så er innbyggerne interesserte og stiller spørsmål. Vi ser også at det mobiliseres innenfor de ulike tjenestene når det foreslås endringer. Det er bra folk engasjerer seg, for det er jo vi som bor her som er kommunen som skal nyte godt av tjenestene, sier Rist, og tilføyer at de setter pris på folks engasjement og krav til tjenester og tilbud som blir løftet opp i media.

Budsjettet er for øvrig tilgjengelig for alle. Det ligger som en e-bok, og alle som vil kan lese det: Budsjett 2019 og handlingsprogram 2019-2022