Arne (78) trenger hjelp til å klare hverdagen.
Med kommunens innsatsteam innenfor hverdagsrehabilitering håper han å nå målet sitt om å kunne gå til datteren som bor to kilometer unna.

– Det har stor verdi å klare meg selv. Jeg har alltid villet klare meg selv, sier Arne, og går bortover veien med krykkene som støtte.

Blir stilt krav til

Balansen er dårlig, ryggen verker. Men Arne har troen på at treningen han har blitt satt opp på ved Myratunet to ganger i uka i 12 uker, vil hjelpe han litt på vei til å nå målet om å kunne gå litt lengre turer. Men det krever egeninnsats. At det blir stilt krav til ham. Et av kravene, som han har foreslått selv, er at han må slutte å drikke. Når han drikker hver dag, glemmer han å spise, slik at almenntilstanden og balansen blir verre.

Finner løsninger sammen

Målet med kommunens innsatsteam for hverdagsrehabilitering er at folk skal klare seg på egenhånd i størst mulig grad. Det de kan klare å gjøre selv, bør de også gjøre. Slutter du å gjøre de dagligdagse tingene, mister du også den treningen eller aktiviteten som holder kroppen i gang. Da kan det fort gå nedover, erfarer leder ved
innsatsteamet, Anne-Sofie Rønningen.
– Vi kommer på løsninger sammen for å finne hjelpemidler og tilrettelegge, sier Rønningen.
Hun starter alltid med å spørre brukeren hva som er de viktigste daglige aktivitetene for dem.

Selvstendige

Vi blir stadig eldre og sykehjemsplassene blir ikke dermed automatisk flere. Derfor må vi finne nye løsninger for å kunne tilby den hjelpen folk trenger. Selv om Arne betegner seg selv som ganske lat og makelig anlagt, ser han verdien i at det faktisk er han som må gjøre den største delen av jobben for å nå målet om å bli mer selvstendig, men med kommunens innsatsteam som støttespiller på veien.
– Innsatsteamet er veldig hjelpsomme og tilgjengelige. De stiller opp med både fysiske hjelpemidler og hjelp med byråkratiet. De har tråder inn over alt. De er helt fabelaktige, sier Arne.
– Brukeren setter seg mål og vi går veien sammen med dem. Vi gir
masse i én periode til brukeren for å se om vi kan heve funksjonsnivået, sier Rønningen.
Målet er at brukeren skal være så selvstendige som mulig. Det er både best for den enkelte og for kommuneøkonomien.

-Det handler om forebygging

Felles for de tre ulike innsatsteamene vi har i kommunen, er at de
jobber med forebygging fremfor reparering.

I tillegg til innsatsteamet for hverdagsrehabilitering, finnes det også et for psykisk helse og et annet for rus og ettervern. Teamene jobber direkte opp mot brukerne for å hjelpe dem til et bedre liv. Disse tre teamene er eksempler på hvordan kommunen gir gode tjenester, høyere livskvalitet, fornøyde brukere som samtidig er god kommuneøkonomi.

Forebygger

– Det handler om forebygging og rehabilitering, sier Anne-Sofie Rønningen ved innsatsteam for hverdagsrehabilitering.
– Vi tenker hele tiden tidlig innsats, sier leder for innsatsteamet for psykisk helse.
De har ikke noe med hverandre å gjøre, men det overordnede målet for brukeren er det samme – bli mest mulig selvstendig, gi brukeren god livskvalitet og starte tidlig.
Kommunen skal fort inn og fort ut. Virker ikke behandlingen og
samtalene innenfor psykisk helse, må behandlingen endres.
Ved hverdagsrehabiliteringen ser Rønningen at det virker.
– Vi vil ha folk inn når de slutter å gjøre aktiviteter som er viktig for dem. Kanskje 98 prosent av dem ville fått hjemmetjeneste om vi ikke kom inn tidlig med hjelp. Nå ser vi at 45 prosent av dem kommer ut av det uten hjelp etter tre uker, sier Rønningen.

Tverrfaglig

Innsatsteamet for hverdagsrehabilitering består av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere.
Innsatsteamet for psykisk helse består av psykiatriske sykepleiere, sosionom med videreutdanning og psykologer.Vi jobber med mestring, brukerens mål og ønsker; «hva er viktig for deg».

Det er kort vei inn til tilbudet, alle kan ta direkte kontakt. Tverrfaglig sammensetning av teamet sørger for et mangfold i tilnærming og samarbeid. Vi involverer brukeren, og jobber med systematisk tilbakemelding for å sjekke ut om det vi holder på med hjelper. Vi ser at dette virker bedre, sier Liv Håkedal Skjæveland, leder for innsatsteamet for psykisk helse.

Målet er at flest mulig får god behandling og hjelp tidlig, og at vi dermed unngår uførhet i framtiden på grunn av lettere psykiske lidelser, tilføyer hun.