Forebygging gir bedre livskvalitet

Enhetsleder for enhet for forebyggende tjenester, Carl Jakob Hansen (t.h), mener det blir enda bedre å forebygge utenforskap når helsestasjonen og familietjenesten er samlet i en egen enhet. Her med avdelingsleder for Helsestasjonen, May Karin Holanger, og avdeling- sleder for familietjenesten, Jan Aksel Tjønnvåg (t.v).

Victor Norman har gjort et regnestykke som viser at det koster 20 millioner kroner for hver person som faller på utsiden av arbeidslivet. Da er det lett å konkludere med at det er lønnsom investering å forebygge utenforskap.

– Det er i seg selv en stor egenverdi å få hjelpe folk som sliter, sier Carl Jakob Hansen, enhetsleder ved enhet for forebyggende tjenester.

Ny enhet

Fra januar i år ble helsestasjonstjenesten og familietjenesten slått sammen til en enhet. Det synes enhetsleder Hansen er en glimrende ordning, hvor det tverrfaglige styrker det forebyggende arbeidet i enda større grad.

– Tverrfaglig samarbeid er noe vi i Arendal kommune brenner for. Forebyggende enhet er en viktig del av dette. For å lykkes med forebygging, må vi jobbe tverrfaglig og komme inn tidlig. Jo tidligere en klarer å fange opp og jobbe med psykisk helse eller andre utfordringer, jo større mulighet har vi for å lykkes, mener Hansen.
Å lykkes vil blant annet si å unngå at en person havner på «utsiden» av samfunnet.

Skole-losen

Tidlig innsats betyr ofte at barn blir fanget opp på helsestasjonen, i barnehagen og på skolen. Ansatte skoleloser jobber både i videregående og ungdomsskole for å hjelpe elever som har utfordringer med å klare skolehverdagen. Familietjenesten skal ha en lav terskel, slik at utfordringer blir fanget opp tidlig.
– Arendal kommune er i ferd med å ta noen solide steg og har et stort fokus på samarbeid for å finne gode løsninger, sier Hansen.

Hvorfor ikke heller reparere?

Utregningen til Victor Normann, som ble vist under Fremtidens kommuner i 2018, viser at samfunnet godt kan investere 20 millioner kroner i en person, og likevel tjene på det fremfor at denne havner på utsiden av samfunnet.
Likevel er forebygging ofte taperen når offentlige budsjetter vedtas. Årsakene er flere. Gevinster av forebygging kommer som regel ikke før etter lang tid, effektene av tiltak er ofte usikre, og det er ikke nødvendigvis det samme budsjettet som har hatt utgiftene som får besparelsene. Det er så mye enklere å bevilge penger til noe som gir kjappe gevinster og resultater, selv om det ikke er den beste investeringen i det lange løp.

Du kan lese mer om utenfor- regnskapet på www.ks.no