Skog eller bebyggelse er en het potet blant politikerne i bystyret. Utbyggingspress på bynære områder har skapt en debatt om innføring av markaområder og markagrenser mot Åsbieskogen, på Hisøya og i Arendal bymark øst.

En stor debatt knyttet til Åsbieskogen, er om det skal bygges ut i randsonen ned mot Biejordene nedenfor Gåsåsen. Her ligger det inne to boligfelt i gjeldende kommuneplan. Nå er spørsmålet om de skal tas ut og om området i stedet skal inngå i marka. Bystyret tar den endelige avgjørelsen.
– Åsbieskogens venner vil ha marka mye større enn det vi har foreslått, sier Kristin Fløystad, arealplanlegger og arkitekt i Arendal kommune. Grunneiere har motsatt ønske. Hun ser både fordeler og ulemper ved å regulere noe av Åsbieskogen til boliger.

Bo idyllisk

Fordelen er at flere familier kan bo tett innpå skogen og bruke denne uten å trenge bil.
– Skal vi kjøre mindre bil, betyr det at vi må legge boligområder hvor det er mulig å sykle eller bruke kollektivtransport. I forslaget til ny kommuneplan er det en politikk om at 80 prosent av nye boligområder skal legges sentralt. 20 prosent skal videreutvikle de mindre lokalstedene. Ulempene ved å bygge i randsonen til Åsbieskogen, er foruten terrenginngrep, at du må bevege deg lenger inn før du er omsluttet av trær, fuglesang og natur. Det er også en fare å starte på en utbygging som «spiser seg innpå» det relativt begrensede skogsområdet.

Bruke skogen som før

Så hva betyr det at noe blir «markaområde»?
Marka gir ingen nye rettigheter eller plikter. Marka legger ikke noen restriksjoner på grunneiere – nåværende forvaltningsregime fortsetter som før – landbruksdrift som hogst, hindres ikke. Markagrenser i Arendal er, om det blir vedtatt i bystyret, en politisk markering på hvor en ikke ønsker ny utbygging i et 50-årsperspektiv. Det er første gangen markagrenser har blitt tatt opp til behandling i bystyret. Det er en viktig bevisstgjøring av hvilke viktige friluftsområder vi har og hvor en ikke bør tenke utbygging, sier Fløystad.

Politisk uenighet

Mens AP vil lage Markagrense, mener FrP at det ikke er nødvendig. – Bymarka gir symbolsk et enda sterkere vern, sier Nina Jentoft (Ap), som har jobbet for å få på plass markagrenser. Hun mener at det ikke skal spises enda mer inn i Åsbieskogen og er opptatt av at folk skal få en god tur og kjenne på naturen.
– Det er viktig med rekonvalesens i nærheten av der vi bor. Vi må komme oss bort fra det å sette oss i bilen for å komme til naturen, sier Jentoft

FAKTA
Dette er «marka områder»:
Vanligvis et begrep brukt om skogsmark av en viss størrelse, som grenser inn mot by og tettsted og som nyttes til friluftsliv. Oslo og omegn har «marka» som et juridisk sikret begrep i tillegg, gjennom en egen stortingsvedtatt lov; Markaloven.

Tre i skogen

Hvor viktig er nærskogen for deg? Hvor mye av den kan vi ta til utbygging av boliger? Vi har spurt tre turgåere i Åsbieskogen hva de mener.

Åse Mari Nordli – Jeg bruker Åsbieskogen så veldig mye, enten med sykkel eller til fots. Jeg bor rett ved. Denne skogen er veldig viktig for meg, men jeg mener samtidig at noe ved Egelundveien kan tas til boligregulering, om det blir prisregulerte boliger for lavtlønnede. Jeg ønsker meg flere naboer der jeg bor.

Knut Stian Lia – Jeg gikk akkurat her og tenkte på at du verden så heldige vi er som har denne plassen. Jeg bor like ved og kan gå hjemmefra og inn i skogen. Det er så mange fine lyder her og så mange som synger for meg. Jeg mener at du ikke kan ta noe av Åsbieskogen til boligbygging, for om du først begynner å ta én bit, er det fort gjort å ta en til. Jeg går her hele året, flere ganger i uka. Her finner jeg roen.

Lisbeth Omdahl – Jeg går tur her så ofte jeg kan når jeg har fri. Det er fantastisk og balsam for sjelen. Vi trenger å gå litt uten eksos og uten bråk og ståk. Jeg bor på Nedenes, og parkerer bilen ved Klodeborg og går en runde. Jeg synes ikke noe om at de skal ta noe av skogen til utbygging, siden det er viktig å bevare den. Vi trenger et sted å gå ut og høre fuglesang.